ALSTAHAUG GAMLE PRESTEGÅRD

Alstahaug har huset katolske kanniker, lutherske prester og deres familier siden 1200-tallet da første del av Alstahaug kirke ble bygget. Her har hus blitt bygget og revet i århundrer, og kulturlagene i tunet viser at det har bodd folk her i over 800 år. Arkeologene har funnet mange materielle spor som viser at kirkens folk på Alstahaug har levd godt i forhold til hva tilfellet var på andre prestegårder.

Den gamle prestegården på Alstahaug omfattet tidligere langt flere bygninger enn det man kan se i dag. I 1737 finner man beskrevet mellom 20 og 30 større og mindre bygninger, brukt til forskjellige formål.

Petter Dass kom til Alstahaug som sogneprest i 1689, og stedet er sterkt knyttet til hans navn. Alstahaug ble på Hr. Petters tid regnet for å være det rikeste kallet i Nord-Norge.
Petter Dass skriver:

Gud gjorde endog meere,
End nogen tiid jeg bad
Han lod mit kald formeere,
Gav kald paa kald i rad.
Der sju aar løbe om
Da blev jeg Sogne-herre
I Meyers* Sted og rum.
.......
Det er vel værd at agte
Da jeg var uden Brød:
Gud middel selv opvakte,
At jeg led ingen Nød:
Gud sørget for mit huus,
Der trød ey Meel i krukken
Og olie i Mit Kruus. 

*(Peder Hansen Meyer var Petter Dass' forgjenger som sogneprest på Alstahaug) 

 

PRESTEGÅRDEN I DAG

På Alstahaug-tunet finnes i dag flere eldre bygninger. 
Noen har lang historie på stedet, andre har kommet til senere. En av de eldste er hovedhuset (prestegården), der den nordlige delen sannsynligvis er fra ca. 1750-1760. Skriftlige kilder viser at hovedbygningen har en dynamisk bygningshistorie. Lenge ble det antatt at huset var det samme som Petter Dass bodde i, men hans bolig har med tiden blitt fornyet og erstattet. Det er ikke foretatt dendrokronologiske undersøkelser av treverket, men arkivmateriale antyder at huset fikk sin nåværende utforming omkring midten av 1700-tallet. Undersøkelser av malingsteknikk og dekor innendørs viser at stuen ble malt omkring 1760 i datidens moteriktige farger.

På kobberstikket fra 1881 over ser man at prestegården har to fløyer med den fiskebensmønstrede døren på midten. Den spesielle arken over døren finnes tilsvarende på husets vestre langside. Denne detaljen er også synlig på et kobberstikk fra ca. 1750. Den nordre fløyen ble revet tidlig på 1890-tallet. Bygningen mistet dermed symmetrien som er typisk for den barokke byggestilen (ca. 1600-1750).

Tilbygget mot sør er første gang beskrevet i 1806. Dette ble tidlig på 1890-tallet erstattet av et nytt tilbyggbygg som fortsatt står, med større vindu og høyere takhøyde.

I 1865 ble sogneprestens bolig flyttet fra Alstahaug til det voksende tettstedet Sandnessjøen. Alstahaugs flere hundre år lange historie som prestebolig var dermed forbi. Gården ble solgt til private som gårdsbruk. Alstahaug gård drives fortsatt som gårdsbruk, men det nye gårdstunet er flyttet lenger sørover.

Prestegården har i løpet av de siste 40 årene gjennomgått et kontinuerlig restaurerings- og vedlikeholdsarbeid. Bygningen ble fredet av Riksantikvaren i 1942.

I sommersesongen (juni-august) er det daglige omvisninger i prestegården. Mer om utstillingene i prestegården finner du her.